Avisens utvikling 1550-1820

på 1400-tallet skjedde det en teknologisk utvikling som skulle gjøre det mulig for nederlenderne å trykke verdens første avis i 1605, Johan Gutenberg startet å utvikle boktrykkerkunsten. Gutenberg kom med ideen om å trykke en og en bokstav isteden for å skjære ut en hel side av gangen, på denne måten ville trykkingen gå fortere, bli billigere og det ville bli trykket flere bøker. Teknikken var en suksess og i 1455 trykte han sin første bok, nemlig bibelen. Nå som mulighetene for å lage en avis var der, trengte man behovet for en. Verdens første avis kom ut i byen Antwerpen i Nederland, byen lå var på den tiden okkupert og det var et behov for informasjon hos folket. Avisen kom først ut med informasjon om okkupasjonen i to ukentlige numre, men fortsatte senere med ett. Det var flere byer rundt om i Europa som også så behovet for en felles offentlig avis som skulle informere folket om alt som foregikk i byen, og utover 1600-tallet kom det ut flere lignende aviser rundt om på kontinentet.



Det kom på 1800-tallet nye tekniske og mer effektive trykkemetoder, den første var sylinderpressen som kom i 1812. Den tidligere brukte trykkemaskinen hadde en kapasitet på 200 ark i timen, sylinderpressen kom opp i en hastighet på 1500 ark. Først ble sylinderpressen drevet for hånd, men det tok ikke lang tid før det ble utviklet en dampdrevet maskinpresse.



Avisene dannet det vi kjenner i dag som det offentlige rom, det ble diskutert politikk og samfunn, og fordi avisene ble skrevet på en subjektiv måte skapte dette debatt. En viktig faktor for at mediene skulle fungere på best mulig måte som den offentlige mening var trykkefrihet og ytringsfrihet. England var det første landet som innførte presse og trykkefrihet i 1688, dette innebar at avisene kunne trykke informasjon og oppfatninger fritt. Industrialiseringen som kom til Storbritannia på 1700-tallet åpnet for et helt nytt marked for avisene. Selv om trykkefriheten som tidligere hadde blitt innført var kontrollert med sensur og ulike straffer og utgifter kunne arbeiderne nå si det de mente om arbeidsforholdene i avisene. Det startet en mer radikal retning innenfor avisene.


Norges første avis var norske intelligenz-seddeler som ble utgitt i 1763 av boktrykkeren C.S Schwach. Avisen var en fire siders avis med underholdning, annonser og religiøse vers, først når ytringsfriheten i 1814 ble innført startet man å skrive om politikk og nyheter. Norges første dagsavis med nyheter var morgenbladet som først ble utgitt i 1819.